solkule substantiv BØYNINGen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK mest i bestemt form entall solen sett som en kule ; kule som er Solen SITATER snart vilde solkuglen være dukket ned bag Kalleøens kam (Gabriel Finne To Damer 15 1891) dagen ruslet sakte innover, på skrå, eftersom solkulen steg over horisonten (Sissel Lange-Nielsen Våren 34 1985)