Det Norske Akademis Ordbok

opprinne

opprinne 
verb
MODERAT BOKMÅLopprant, opprunnet
preteritum
opprant
perfektum partisipp
opprunnet
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd foreldet rinne (jf. renne); se også opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
mest poetisk, om himmellegeme (særlig Solen), (dags)lys, lysglimt
 komme opp (over horisonten)
; komme til syne
SITATER
  • sukke livet hen, hvor ingen sol oprinder
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 282)
     | i fengsel i Jutulsbjerget
  • bag seklets mulm oprinder dagens skjær
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 231)
  • et glimt af fryd paa bølgens kam for hende i et nu oprandt
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 56)
  • ingen håbets sol oprinder
     (Henrik Ibsen Digte 19 1875)
  • overført
     
    minder, som for sjælens blik oprinder
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 41)
  • jeg [ser] sfærene fortette seg, nye soler opprinne og ukjente stjerner glimte frem av intetheten
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
2 
om tidsperiode
 komme
; inntreffe
SITATER
  • helligdagen oprandt med … stærk vind og isnende blæst
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 280)
  • 1. mai opprant med strålende sol og fullkommen stille
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 110 1956)
  • opplysningens tidsalder [var alt] opprunnet
     (Ebba Haslund Fra mitt Stromboli 15 1991)
  • julaften opprinner som vinterens mildeste dag
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • så opprant et nytt tiår, og gradvis ebbet opprøret ut
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
  • da kvelden opprant sørget jeg for å gjemme jakke og sko i sykkelboden i kjelleren
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
3 
foreldet
 stamme (fra)
SITAT
  • en bonde af en hug-stor æt oprunnen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 115)