Det Norske Akademis Ordbok

opptrekke

opptrekke 
verb
ETYMOLOGI
annet ledd trekke; se også opptrekk; i denne betydningen etter nedertysk optrekken, tysk aufziehen
BETYDNING OG BRUK
i adjektivisk perfektum partisipp
 
opptrukket
,
opptrukken
 som er trukket, dradd opp
EKSEMPEL
  • en opptrukket kork
SITATER
1.1 
om mekanisme, urverk e.l.
 med spent, opptrukket fjær e.l.
 | jf. trekke
EKSEMPEL
  • klokken er ikke opptrukket
1.2 
åpnet
EKSEMPEL
  • en opptrukket flaske
tegne, trekke opp
EKSEMPEL
  • opptrekke linjer med tusj
SITATER
  • overført
     
    – Politiet går bare efter optrukne skjemaer, forklarte Doffen til Evensen
     (Peter Bendow Med egen inngang 141 1933)
  • overført
     
    efter de engang optrukne linjer gaar «Mestersangerne» nu gjennemgaaende fast og sikkert
     (Nationen 1933/136/3/6)
murerfag, foreldet
 stryke puss på mur (nedenfra og oppover)
; pusse
 | jf. opptrekkerbrett
foreldet, mest i perfektum partisipp
 ta for høy, ublu betaling av
 | jf. opptrekkeri
om uvær e.l., mest i adjektivisk presens partisipp
 komme over horisonten
; nærme seg
EKSEMPEL
  • opptrekkende tordenvær
SITAT
  • en optrekkende cyklon
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1935/46/1/3)