Det Norske Akademis Ordbok

ascendant

ascendant 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; ascendanten, ascendanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ascendanten
ubestemt form flertall
ascendanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[asenda´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via gammelfransk ascendant, fra latin ascendens (genitiv ascendentis), presens partisipp av ascendere; se ascendere; jf. ascendens
BETYDNING OG BRUK
astrologi
 stjernetegn som stiger opp over horisonten i øst ved en persons fødsel, og som et horoskop blir beregnet ut fra
SITATER
  • når det sies at en person er født under en viss stjerne, så menes hermed ascendenten
     (A-magasinet 24.08.1929/14)
  • hun spår at jeg, som Vær, med ascendanten i Skorpionen, kommer til å få et uryddig liv
     (Ketil Bjørnstad Drift 194 1996)