Det Norske Akademis Ordbok

"over himmelen"

34 treff

  • stjernefader

    substantiv gud(dom) som bor i, hersker over himmelen ...
  • ildvifte

    substantiv vifte til å blåse, puste på ilden med, jf. peispuster, vifteformet ildformasjon ...
  • stormjag

    substantiv voldsomt jag, voldsom drift (av skyer) under storm, stormende jag jf. jag ...
  • himmelseiler

    substantiv fugl i seilende flukt over himmelen ...
  • skogland

    substantiv landstrekning bevokst med skog, land som har store skoger ...
  • flyvedrakt

    substantiv drakt beregnet på å holde varmen under flyturer, drakt som basehoppere bruker for å kunne fly bort fra fjell, høye bygninger e.l. ...
  • modellfly

    substantiv fly i liten målestokk (seilfly eller motordrevet line- eller radiostyrt fly) jf. radiostyring ...
  • solvogn

    substantiv vogn som solguden i gresk mytologi kjørte med over himmelen, (figur av) solen på sin vogn, fremstilt som en rund skive av bronse på et understell av hjul med hest(...
  • skybånd

    substantiv bånd, belte av skyer jf. skylag ...
  • fugleflokk

    substantiv (flyvende) flokk med fugler ...
  • kumulussky

    substantiv kumulus ...
  • geitebukk

    substantiv hann av geit, mann med bukkeskjegg, sta og tåpelig (eldre) mannjålete (og lysten, eldre) mann jf. bukk ...
  • kondensstripe

    substantiv stripe av kondensert vanndamp etter fly i stor høyde ...
  • opptrekk

    substantiv det å trekke opp, det å ha (god) trekk oppover, drahjelp fra en eller flere andre syklister i sykkelritt, skydekke som beveger seg over himmelen mot iakttageren, is&ael...
  • solgud

    substantiv solen tilbedt som gud ...
  • lavpunkt

    substantiv laveste (kvantitative eller kvalitative) punkt, stadium i utvikling, prosess (eller på en skala), jf. lavmål, lavest beliggende punkt ...
  • gullstøv

    substantiv gull i støvform, gullglimmer gullkorn ...
  • urviser

    substantiv en(hver) av viserne som beveger seg over skiven på et ur og angir timer, minutter og sekunder jf. timeviser, minuttviser, sekundviser ...
  • hvilested

    substantiv sted hvor man kan hvile, raste, jf. hvileplass, gravsted ...
  • refleks

    substantiv tilbakekastet lys (fra blank flate e.l.), gjenstand som reflekterer lys (fra billykter e.l.), brukt for å gjøre noe(n) synlig i mørket uvilkårlig reaksjon i ...
  • daglig

    adjektiv som finner sted, gjentar seg, hører til hver dag, hver dag som hører til hverdagen, passer i hverdagens (jevne, enkle) forhold ...
  • sakte

    adjektiv dempet, forsiktig ikke forhastet eller voldsom, langsomt, (langsom og) varsom motsatt rask, vel ...
  • blekne

    verb gradvis miste fargen, gradvis bli matt og utydelig, miste glans, fortone seg blekt, hvitaktig miste omfang, betydning eller storhet, gradvis eller i forhold til noe annet, bli blek (...
  • kule

    substantiv regelmessig, rundt (ballformet) legeme, legeme formet slik at ethvert punkt på overflaten har samme avstand (kulens radius) fra legemets midtpunkt, ballformet legeme formet til ...
  • sløyfe

    substantiv bånd, lisse e.l. som er knytt på en måte som gir to løkker og to løse ender (og som løses opp når man trekker i endene), pyntebånd (...
  • rase

    verb gli (ut, ned), falle sterkt fare voldsomt, vilt av sted, i stor fart, være i voldsom bevegelsetumle seg i villskap, kåthet, ustyrlig livslyst, leve vilt, fare voldsomt, h...
  • vandring

    substantiv det å vandre, ferdsel, bevegelse (av mange folk), det å vandre, stadig skifte oppholdssted (som nomade, vandrer eller som reisende håndverkssvenn e.l.), det å ...
  • jage

    verb drive jakt på, drive fisk inn i jagegarn ved slag i vannet jf. jakte, veide, forfølge (noe(n)) på lignende måte som man forfølger vilt, oppspore og for...
  • flyte

    verb strømme, finnes i overdådige mengder, i overflod, sende ut, utskille væske bevege seg, bre seg ut, falle på en strømmende, rennende måte, komme j...
  • seile

    verb bevege seg (fremover), reise (til vanns) (med fartøy eller farkost som drives) ved hjelp av seil og vind, bevege seg (fremover) ved hjelp av seil og vind (eller annen drivkraft...
  • himmel

    substantiv verdensrommet slik det umiddelbart fortoner seg for det menneskelige øye, som en hvelving hvor man kan se Solen, Månen, planeter, stjerner og skyer, område, felt te...
  • drive

    verb få, tvinge til å bevege seg i en bestemt retning eller på en bestemt måte, tvinge (i en viss stilling eller retning) ved trykk, slag eller støt, kaste (...
  • vill

    adjektiv som fører i ukjent (og farlig) retning, som ikke kan finne ut av, er i villrede om (noe) som lever fritt i naturen, som vokser fritt i naturen, forvillet, som lever i en naturt...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...

Viser treff 1 til 34 av 34 totalt