Det Norske Akademis Ordbok

geitebukk

geitebukk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd bukk
BETYDNING OG BRUK
hann av geit
SITAT
  • før kristendommen kom til Norge, trodde menneskene i Norden at Tor reiste over himmelen i en vogn som ble trukket av to geitebukker
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
muntlig, nedsettende
 mann med bukkeskjegg
SITAT
muntlig, nedsettende
 sta og tåpelig (eldre) mann
; stabukk
 | jf. bukk
EKSEMPEL
  • de gamle geitebukkene i foreningsstyret
3.1 
muntlig, nedsettende
 jålete (og lysten, eldre) mann
 | jf. geitete, bukk