Det Norske Akademis Ordbok

daglig

daglig 
adjektiv
BØYNINGdaglig
UTTALE[da:`gli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dag med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
som finner sted, gjentar seg, hører til hver dag
SITATER
  • gi oss i dag vårt daglige brød
     (Matt 6,11)
     | jf. brød
  • den fyr er jo en daglig gæst herude
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 41 1873)
  • den daglige omgang med mig … er [ikke] bleven uden modnende indflydelse på hende
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 107 1877)
  • det daglige tilsyn med driften tilfaldt Abraham
     (Alexander L. Kielland Fortuna 141 1884)
  • deres daglige rytme er bestemt av idretten
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 5 474 2000)
UTTRYKK
daglig bevegelse
astronomi
 himmellegemenes tilsynelatende bevegelse over himmelen fra øst mot vest som skyldes jordrotasjonen i motsatt retning
daglig leder
person som fra dag til dag og på stedet leder virksomhet ved bedrift, institusjon e.l.
  • Rekstensamlingens daglige leder [NN]
     (Aftenposten 1990/145/49/6)
1.1 
som adverb
 hver dag
 | jf. dagligen
EKSEMPEL
  • i reseptanvisning
     
    en barneskje tre ganger daglig
     | pr. dag
SITAT
  • [jeg gikk] her og vented daglig, at lille Ivar skulde komme til verden
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 25 1879)
som hører til hverdagen, passer i hverdagens (jevne, enkle) forhold
SITAT
  • nettop når makrellen er aller dagligst
     (Aftenposten 1938/247/11/1)
UTTRYKK
daglig antrekk
til forskjell fra festantrekk, galla
  • daglig antræk [til soireen]
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 56 1925)
daglig liv
hverdagens liv
; hverdagsliv
 | jf. dagligliv
i det daglige
i hverdagslaget, under alminnelige forhold
  • vi snakker om ting vi ikke gjør i det daglige på jobben
     (Fædrelandsvennen 31.03.2012/27)
til daglig
i hverdagslaget, under alminnelige forhold
  • vil de da holde sig her inde [i selskapsværelset] – sådan til daglig?
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 6 1890)
  • saa faamælt havde han … været til daglig, at hans omgivelser ikke havde heftet sig ved, at han en stund havde været helt taus
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 207)
  • [en skamfølelse] som slettes ikke plaget ham til daglig
     (Dag Solstad T. Singer 5 1999)