Det Norske Akademis Ordbok

refleks

refleks 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; refleksen, reflekser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
refleksen
ubestemt form flertall
reflekser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[refle´ks]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin reflexus, perfektum partisipp av reflectere, jf. reflektere
BETYDNING OG BRUK
1 
tilbakekastet lys (fra blank flate e.l.)
; gjenskinn
SITATER
  • solstraalerne spillede og glimtede og glindsede i tusinde reflexer
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 186)
  • jeg ser et lys langt borte, som en refleks i splintret glass
     (Ole Paus Pauspoeten 179 2020)
     | i visen «Glass og stein»
  • forestillinger om keiseren som en jordisk refleks av solguden som kjører over himmelen i sin vogn
     (Christine Amadou Bysantinerne 53 2025)
1.1 
gjenstand som reflekterer lys (fra billykter e.l.), brukt for å gjøre noe(n) synlig i mørket
; refleksanordning
 | jf. refleksbrikke, refleksbånd, refleksvest
SITATER
  • det er selvmordsforsøk å gå på en landevei om kvelden etter mørkets frembrudd uten refleks eller lykt
     (Aftenposten 1964/477/1/3)
  • ekstra reflekser på klærne anbefales
     (Erik Green Sykkelboken 80 1980)
  • frontlyktene traff ham og fikk refleksene i jakka til å skinne
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 194 2010)
  • det blinker i refleksen hennes
     (Ingvild H. Rishøi Vinternoveller 13 2014)
2 
fysiologi
 uvilkårlig reaksjon i form av bevegelse eller sekresjon utløst gjennom nervesystemet (f.eks. blunking, tårefelling)
 | jf. knerefleks
SITATER
  • «Pan» har jeg skrevet for de sindsbevægelsers skyld, det hele er reflekser
     (Knut Hamsuns brev I 478)
  • det går en refleks gjennom hånden, hun vil stryke ham over håret
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 139 1997)
UTTRYKK
betinget refleks
reaksjonsmåte (refleks) som er innlært, tillært (ikke medfødt)
  • Pavlovs hunder utskilte spytt som en betinget refleks