Det Norske Akademis Ordbok

"orientere seg"

37 treff

  • nyorientere

    verb orientere seg på nytt ...
  • ættvill

    adjektiv som har mistet retningssansen ...
  • veimerke

    substantiv kjennemerke som man kan finne veien, orientere seg etter jf. veiviser ...
  • allmennlys

    substantiv godt spredt lys som er egnet til å lyse opp et rom i sin alminnelighet, for at rommet skal være lett å orientere seg i ...
  • vertigo

    substantiv svimmelhet, det at flyver i en situasjon ikke lenger klarer å orientere seg i forhold til jordoverflaten ...
  • orientere

    verb plassere, vende i en bestemt retning, tegne himmelretningene inn på et kart, rette kart etter verdenshjørnene (slik at nord på kartet peker mot nord i terrenget), ...
  • allmennbelysning

    substantiv godt spredt lys som er egnet til å lyse opp et rom i sin alminnelighet, for at rommet skal være lett å orientere seg i til forskjell fra funksjonell belysning og ste...
  • kosmetologi

    substantiv lære, (profesjonalisert) kunnskap om skjønnhetspleie og kosmetikk ...
  • punktmønster

    substantiv mønster dannet av mange punkter, mønster av mange små punkter i et bilde, som deler opp en halvtoneillustrasjon for å få frem mellomtoner i trykk jf. ...
  • skissemessig

    adjektiv som har karakter av en skisse ...
  • innkvartere

    verb gi midlertidig husly ...
  • ekkolokalisering

    substantiv lokalisering ved hjelp av ekko fra utsendte radarsignaler eller (hos visse dyr) lyder ...
  • desorientere

    verb forvirre og gjøre ute av stand til å orientere seg jf. desorientert ...
  • nyorientering

    substantiv det å orientere seg, ta standpunkt på ny ...
  • orienteringsevne

    substantiv evne til å orientere seg ...
  • tverrfaglighet

    substantiv arbeid, arbeidsprosess der fagpersoner fra forskjellige fag og adskilte fagområder arbeider sammen for å belyse et (vitenskapelig) problem og med (en viss) interaksjon mel...
  • dimme

    substantiv uklarhet i luften, halvmørke, tilstand, situasjon hvor det er vanskelig å orientere seg eller tenke klart ...
  • flerfaglighet

    substantiv arbeid, arbeidsprosess hvor fagpersoner fra forskjellige fag og adskilte fagområder arbeider ved siden av hverandre for å belyse et (vitenskapelig) problem, men uten at de...
  • preview

    substantiv fremvisning av film e.l. forut for premieren, TV-program som forhåndsomtaler en kommende (sports)begivenhet (funksjon som styrer) visning av dokument, bilde e.l. før utsk...
  • stedsans

    substantiv sans, evne til (instinktivt) å orientere seg, finne frem på et sted, i terreng e.l. jf. orienteringssans ...
  • helsekompetanse

    substantiv persons kompetanse i å finne, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon for å kunne ta eller delta i beslutninger om egen helse ...
  • purisme

    substantiv bestrebelse på å rense for fremmedelementer, det å søke etter stilrenhet i kunst, åndsverk e.l., det å strebe etter å avløse fremme...
  • skrå

    verb gjøre skrå (særlig med kutting eller skjæring), bevege seg, gå i skrå retning, føre, bevege (noe) i skrå retning skråne ...
  • orientering

    substantiv det å orientere, det å orientere (seg), det å orientere(s), det å være orientert (i en bestemt retning), (naturlig, driftsbestemt) tilbøyelighe...
  • peile

    verb bestemme retningen, f.eks. med kompass eller radiosignaler, til noe på sjø eller land (eller til et himmellegeme) for å fastslå en posisjon (især sin eg...
  • forspill

    substantiv utspill, selvstendig instrumentalstykke som innledning (til opera eller operaakt), instrumentalt parti som innleder et musikkstykke eller en del av det jf. ouverture, preludium, innl...
  • kul

    adverb helt, ...
  • landemerke

    substantiv lett gjenkjennelig merke på kysten som sjøfarende kan orientere seg etter (ofte brukt i flertall om to eller flere merker som sett i en viss stilling til hverandre angir ...
  • med

    substantiv linje gjennom to kjente (iøynefallende) punkter i terrenget, brukt som merke for et bestemt steds beliggenhet, særlig på sjøen, eller til hjelp under naviger...
  • filosofisk

    adjektiv som gjelder filosofi (vitenskap, tenkning som søker å gi et helhetssyn på tilværelsen eller viktige sider ved den), jf. metafysisk, logisk, etisk, spekulativ...
  • følge

    substantiv det å følge(s), jf. følgeskap, (en eller flere) personer som følger (en eller flere) andresamling personer som ledsager noe(n) til eller fra begivenhet ...
  • humanistisk

    adjektiv som gjelder humanismen i renessansen, som gjelder en tankeretning og holdning til tilværelsen som setter mennesket i fokus som selvstendig og ansvarlig aktør og som forn...
  • snuse

    verb (gjentatt) trekke luft inn gjennom nese (snute, mule) for å fange opp lukt, snøfte (av nysgjerrighet) blande seg borti, undersøke noe man egentlig ikke har noe med...
  • bort

    adverb (i retning) vekk fra et sted (til et annet sted), på besøk, vekk (for å skjule, ha som reserve eller lager), i en ikke nærmere angitt retning, i bevegelse fra...
  • spørre

    verb få vite (om), jf. spørres, tiltale, henvende seg til noen (for å få svar, få vite noens mening, få opplysning), eksaminere, melde i spørre...
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...
  • se

    verb gjennom øyet motta inntrykk av, ha, være utrustet med evne til å motta synsfornemmelser gjennom øyet, bli var, legge (positivt) merke til (noen), være ...

Viser treff 1 til 37 av 37 totalt