purisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; purismen, purismer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
purismen
ubestemt form flertall
purismer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[puri´smə]
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk Purismus, fransk purisme; til latin purus 'ren'
BETYDNING OG BRUK
1
bestrebelse på å rense for fremmedelementer
2
det å søke etter stilrenhet i kunst, åndsverk e.l.
SITATER
-
ungrenessansens nøkterne purisme
-
den estetiske purisme er ikke det riktige instrumentarium om man vil orientere seg inn mot en bys sjel
3
språkvitenskap
det å strebe etter å avløse fremmedordene i et språk med
hjemlige ord
; språkrensning
SITATER
-
en sproglig purisme, som i sin fornorskningstendens gaar videre end min sprogfølelse er istand til at følge
-
den tradisjonelle purisme og redsel for andres språk og kultur
-
purismen har vært en viktig faktor i norsk språkpolitikk(Finn-Erik Vinje Norske ord i hus og hytte 56 2019)