Det Norske Akademis Ordbok

nyorientering

nyorientering 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ny-; annet ledd verbalsubstantiv til orientere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 det å orientere seg, ta standpunkt på ny
SITATER
  • der [var] indtraadt ligesom en ny nyorientering, man havde atter delt sig: En kreds, der sognede til Amandus, en der sognet til Reginald
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 135 1918)
  • mulighetene for oppdagelse, nyorientering og kontinuerlig frigjøring
     (Oddvar Foss Antonioni 11 1972)
  • en hel generasjons nyorientering
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 32 1994)
  • en åndelig nyorientering
     (Tore Rem Sin egen herre 371 2009)