Det Norske Akademis Ordbok

desorientere

desorientere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdesorienterte, desorientert, desorientering
preteritum
desorienterte
perfektum partisipp
desorientert
verbalsubstantiv
desorientering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de´s:årienterə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk désorienter, av dés-, se des-; og orienter 'orientere', grunnbetydning 'vende mot Orienten'; jf. orientere
BETYDNING OG BRUK
forvirre og gjøre ute av stand til å orientere seg
; bringe (noen) i villrede
 | jf. desorientert
SITATER
  • i øieblikket virker [det] noget desorienterende
     (Stein Riverton Fjerdemand 98–99 1920)
  • kollisjonene i språket skaper en slags semantisk sjokktilstand, en desorientering som innebærer anledningen til en reorientering av tanken
     (Jan Kjærstad Menneskets felt 35 1997)
  • millenarismen er … først og fremst et resultat av sosial desorientering
     (Terje Emberland Religion og rase 403 2003)