Det Norske Akademis Ordbok

peile

peile 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpeilet, peilet, peiling
preteritum
peilet
perfektum partisipp
peilet
verbalsubstantiv
peiling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pæi`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk eller nederlandsk peilen, middelnedertysk pegelen, til pegel, se pel; se også peiling
BETYDNING OG BRUK
1 
bestemme retningen, f.eks. med kompass eller radiosignaler, til noe på sjø eller land (eller til et himmellegeme) for å fastslå en posisjon (især sin egen posisjon)
; ta en peiling
 | jf. krysspeile
EKSEMPEL
  • peile et fyr, en varde
SITAT
  • [man kunne] peile Hanstholmen tvers om styrbord
     (Christian Sparre Den hollandske koff 67 1930)
1.1 
ofte refleksivt og med retningsadverb, især inn
 finne frem (til noe) ved å bestemme retning
; orientere seg mot
SITATER
  • [hun] peilet seg inn på den trygge distriktslegestillingen hjemme
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • dreide det seg om en rutinekontroll, eller hadde [tyskerne] peilet inn radioen?
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • etter å ha områdd seg en stund, peilet de seg ut en retning innover i jungelen
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
  • vedselgeren peiler seg inn på minibanken, finner en parkeringsplass i nærheten
     (Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
2 
måle dybde, høyde av væske i skipsrom, vanntank, oljetank e.l.
EKSEMPEL
  • peile pumpene
     | måle vannhøyden over skipsbunnen i pumpenes sugerør
SITATER
  • fore pigtank og nr. 1 tank blev jevnlig peilet
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1930/239/2/2)
  • så peilet han olja. Det fantes ikke olje på [bil]motoren
     (Erling Pedersen Brødre 36 2001)