vertigo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vertigoen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vertigoen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[værti:´go]
ETYMOLOGI
fra latin vertigo 'ør; svimmel'
BETYDNING OG BRUK
2
flyvning
det at flyver i en situasjon ikke lenger klarer å orientere
seg i forhold til jordoverflaten
; romlig desorientering
SITAT
-
den arme flygeren visste ikke lenger hva som var opp og ned [i belgmørket]. Vertigo kaller vi flyvere det