Det Norske Akademis Ordbok

innkvartere

innkvartere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLinnkvarterte, innkvartert, innkvartering
preteritum
innkvarterte
perfektum partisipp
innkvartert
verbalsubstantiv
innkvartering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk einquartieren
BETYDNING OG BRUK
gi midlertidig husly
; innlosjere
EKSEMPEL
  • troppene ble innkvartert i brakker
SITATER
  • refleksivt
     
    de forbehold, indsigelser og betingelser, som jomfru Een stillede den eftermiddag inden hun fik indkvarteret sig, vare ikke faa
     (Jonas Lie Rutland 27 1880)
  • kongen [lovte] å ikke … innkvartere soldater hos folk i fredstid
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • refleksivt
     
    [man kunne] begynne å orientere seg mot det sted man skal innkvartere seg
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)