Det Norske Akademis Ordbok

"høyt opp"

34 treff

  • høytoppstrakt

    adjektiv som er strakt høyt opp i luften ...
  • høytgnistrende

    adjektiv som sender, sprer gnister, glør høyt opp i luften ...
  • intensivavl

    substantiv avlsmetode som tar sikte på å drive produksjonen så høyt opp som mulig ...
  • windjammer

    substantiv stort seilskip (især fullrigger) ...
  • papirbit

    substantiv liten bit, lite stykke av papir ...
  • himmelsprang

    substantiv sprang høyt opp i luften eller ned fra en stor høyde jf. himmelsprett ...
  • applikatur

    substantiv fingersetning (og for organister tilsvarende om føttenes bruk på pedalene), sted på gripebrettet, på en streng, som ligger høyere enn der hånden...
  • databransje

    substantiv IT-bransje ...
  • strekkbukse

    substantiv (ski)bukse med strikk under foten ...
  • høytstegen

    adjektiv som er steget høyt opp på himmelen, som har nådd en høy grad ...
  • opplendt

    adjektiv som ligger høyt (opp mot skogen) og derfor er grunn til forskjell fra sidlendt ...
  • skarpseiler

    substantiv hurtigseilende båt, fartøy ...
  • sandhopper

    substantiv fellesbetegnelse for flere små krepsdyr i tangloppefamilien ...
  • ankelledd

    substantiv hengselledd mellom leggens knokler (skinneben og leggben) og fotens vristben ...
  • høytstilt

    adjektiv som er stilt høyt opp (og derfor er lett synlig), som er plassert høyt oppe som er plassert høyt i rang e.l. jf. høytstående ...
  • freon

    substantiv den svært stabile kjemiske forbindelsen klorfluorkarbon, som kan spres høyt opp i atmosfæren og ved påvirkning av sollyset danner skadelig klor ...
  • chignon

    substantiv knute av hår samlet i nakken, flette som er lagt høyt opp på hodet eller langt ned i nakken ...
  • programmerer

    substantiv person som er spesialutdannet i å programmere datamaskiner jf. systemplanlegger ...
  • gildre

    verb stille opp gildre (for), stille (noe) høyt, så det rager høyt opp ...
  • høyhalset

    adjektiv som har høy hals, jf. langhalset, som går høyt opp og som dekker (omtrent) hele halsen jf. høyhalser ...
  • himmelstrebende

    adjektiv som streber, rager høyt opp mot himmelen, jf. himmelhøy, som streber mot det ideale ...
  • himmelsprett

    substantiv sprett, kast (med kroppen) høyt opp i luften, Kristi himmelfartsdag ...
  • knaus

    substantiv større berg som stikker opp i terrenget, jf. fjellknaus, (større) berg som stikker opp fra sjøbunnen (som regel ikke så høyt opp at bølgene b...
  • marionett

    substantiv teaterdukke som kan beveges (ofte ved hjelp av tråder som dukken henger i), jf. hånddukke, fingerdukke, stangdukke, person som mangler selvstendig vilje og bare lar seg b...
  • rage

    verb stikke (høyt) opp, frem (i forhold til omgivelsene), utmerke seg, jf. fremragende, svaie ...
  • luftig

    adjektiv lett, som slipper luften til og ikke slutter seg tett til kroppen, lett, som mangler (vesentlig, vektig) innhold som (skyter høyt opp og) er utsatt for lufttrekk, preget av stu...
  • flakse

    verb slå hurtig, urolig med vinger eller andre lemmer, slå, vifte frem og tilbake, jf. flagre, fare forvirret frem og tilbake ...
  • glip

    substantiv (lang) smal åpning, hull ...
  • strå

    substantiv (ofte avrevet og tørket) stengel av gress eller gresslignende planter, stengel av gress, høy eller korn på rot, enkelt (lengre) hår, særlig på me...
  • substantiv en av de fingerlignende, leddede deler av foten (hos mennesker og dyr), jf. lilletå, stortå, forreste avsmalnende del av strømpefot, forreste, avsmalnende del av ...
  • luft

    substantiv gassblanding (vesentlig nitrogen og oksygen) som mennesker og dyr ånder inn, jf. høyfjellsluft, sjøluft, kveldsluft, natteluft, Jordens nedre atmosfære slik...
  • levende

    adjektiv som lever, realisert i virkeligheten, her og nå (og ikke etterlignet eller gjengitt), motsatt død, livaktig, som er personlig preget, og som gjør et personlig (og...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...
  • stor

    adjektiv som er av (forholdsvis) betydelig høyde, utstrekning eller omfang, jf. svær, høy, som har (forholdsvis) lang utstrekning i tid, som er kommet temmelig, forholds...

Viser treff 1 til 34 av 34 totalt