Det Norske Akademis Ordbok

marionett

marionett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; marionetten, marionetter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marionetten
ubestemt form flertall
marionetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marione´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk marionette, diminutiv av kvinnenavnet Marion, diminutiv til Marie, Maria; betegnelsen ble opprinnelig brukt om liten figur som forestilte jomfru Maria
BETYDNING OG BRUK
1 
teaterdukke som kan beveges (ofte ved hjelp av tråder som dukken henger i)
SITATER
  • de virkelige marionetter, dvs. de 3-dimensjonale, levende dukker, de som kan gjøre alt det som en skuespiller på den ordentlige scenen kan – og vel så det
     (Agnar og Jane Mykle Dukketeater! 34 1954)
  • en radikalere løsning [enn å bruke masker i moderne teater] … ville være unnvære skuespillere og erstatte dem med marionetter
     (Leif Longum Å lese skuespill 88 1976)
  • de ligner slike marionetter som har hodet sittende på en stake – skal dukken vise forbauselse, skyver dukkeføreren hodet høyt opp så staken blir synlig
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
2 
overført
 person som mangler selvstendig vilje og bare lar seg bruke eller dirigere av andre
SITATER
  • jeg var blitt en hjelpeløs, institusjonsavhengig marionett
     (Gabriel Støelen Narkoman på sikringsanstalt 73 1975)
  • Judas var en marionett for en høyere, guddommelig vilje
     (Jørgen Haugan Henrik Ibsens metode 6 1977)
  • det faktum at nesten hele Det norske Arbeiderpartis toppledelse oppfordret folk til å stemme «ja» [til EF], ble for ml-erne det endelige beviset for at de var agenter og marionetter for monopolkapitalen
     (Stig Holmås Flukten fra kemneren LBK 1992)
  • Anne Boleyn var en kløktig kvinne, … men også hun var en marionett som alle andre
     (Lotta Elstad Et eget rom 154 2014)