Det Norske Akademis Ordbok

marionett

marionett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; marionetten, marionetter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marionetten
ubestemt form flertall
marionetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marione´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk marionette, diminutiv av kvinnenavnet Marion, diminutiv til Marie, Maria; betegnelsen ble opprinnelig brukt om liten figur som forestilte jomfru Maria
BETYDNING OG BRUK
teaterdukke som kan beveges (ofte ved hjelp av tråder som dukken henger i)
SITATER
  • de virkelige marionetter, dvs. de 3-dimensjonale, levende dukker, de som kan gjøre alt det som en skuespiller på den ordentlige scenen kan – og vel så det
     (Agnar og Jane Mykle Dukketeater! 34 1954)
  • en radikalere løsning [enn å bruke masker i moderne teater] … ville være unnvære skuespillere og erstatte dem med marionetter
     (Leif Longum Å lese skuespill 88 1976)
  • de ligner slike marionetter som har hodet sittende på en stake – skal dukken vise forbauselse, skyver dukkeføreren hodet høyt opp så staken blir synlig
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
overført
 person som mangler selvstendig vilje og bare lar seg bruke eller dirigere av andre
SITATER
  • jeg var blitt en hjelpeløs, institusjonsavhengig marionett
     (Gabriel Støelen Narkoman på sikringsanstalt 73 1975)
  • Judas var en marionett for en høyere, guddommelig vilje
     (Jørgen Haugan Henrik Ibsens metode 6 1977)
  • det faktum at nesten hele Det norske Arbeiderpartis toppledelse oppfordret folk til å stemme «ja» [til EF], ble for ml-erne det endelige beviset for at de var agenter og marionetter for monopolkapitalen
     (Stig Holmås Flukten fra kemneren LBK 1992)
  • Anne Boleyn var en kløktig kvinne, … men også hun var en marionett som alle andre
     (Lotta Elstad Et eget rom 154 2014)