windjammer
substantiv
BØYNINGen; windjammeren, windjammere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
windjammeren
ubestemt form flertall
windjammere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi´ndʃæmər]
ETYMOLOGI
fra engelsk windjammer; første ledd wind 'vind', annet ledd avledet av jam 'slå seil (når en skute går høyt opp mot vinden)'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
stort seilskip (især fullrigger)