applikatur
substantiv
UTTALE[aplikatu:´r]
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
fingersetning (og for organister tilsvarende om føttenes
bruk på pedalene)
2
musikk
sted på gripebrettet, på en streng, som ligger høyere
enn der hånden vanligvis holdes
| jf. posisjon
UTTRYKK
høyt opp(e) i applikaturen
1
høyt opp i skalaen
-
Aalboms stemme var kommen saa høit op i applikaturen, at den sprang ret som det var
2
overført, om emne, tanke e.l.
høytliggende, høytsvevende
; sublim
; subtil
-
almindelige pigebørn havde det nu ikke med at føle og tænke saa højt op i applikaturen