chignon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; chignonen, chignoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
chignonen
ubestemt form flertall
chignoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃinjå´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk chignon 'hårknute; oppsatt hår', avledet
av latin catena 'kjede, lenke'
BETYDNING OG BRUK
1
knute av hår samlet i nakken
; valk av løshår som festes
i nakken
SITATER
-
en sjasket jomfru i tøfler og med en uhyre chignon, der var skjæv
-
håret hennes er ennå askeblondt og samlet i en tung chignon i nakken(Helene Uri Den rettferdige 118 2009)
2
flette som er lagt høyt opp på hodet eller langt ned i
nakken