Det Norske Akademis Ordbok

kvinnfolk

kvinnfolk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvi`n:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av kvinne og folk; jf. norrønt kvennafolk
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, kollektivt, mest i bestemt form
 samtlige kvinner i husstand, et område e.l.
; kvinnekjønn
 | til forskjell fra karfolk
SITAT
  • hva er det som holder humøret oppe hos kvinnfolket på denne avsidesliggende plassen?
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
2 
muntlig, til dels røft eller nedsettende
 (voksen) person av hunkjønn
; kvinnemenneske
SITATER
  • et kvindfolk – det er udentvivl budeien – kommer farende ud
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 120 1858)
  • vi kongssønner slår ikke kvindfolk og sligt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 67)
  • hun er et kraftigt kvindfolk, som nok veed, hvor skabet skal staae
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 75)
  • et stort vakkert kvindfolk
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 30 1879)
  • kvindfolkene stod … og vriede klæder, som var i vask
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 110)
  • vi lot os skam ikke kyse av kvindfolk
     (Bernt Lie Mot Overmagt 112 1907)
  • man skal ikke gaa ind paa alle kvindfolks indfald
     (Sigrid Undset Vaaren 213 1914)
  • her var flere karfolk end kvindfolk
     (Peter Egge Inde i Fjordene 74 1920)
  • omsider blev døren åbnet af et skiddent kvindfolk, som stank af brændevin
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 95 1923)
  • [hotellverten] var et mandfolk som var meget av et kvindfolk
     (Knut Hamsun Men livet lever II 39 1933)
     | hadde kvinnelige egenskaper
  • kvinnfolk er svake for fløtepuser
     (Laila Stien Noveller i utvalg 77 1996)
  • i god tid før dampen skulle gå, var kaia full av kvinnfolk
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • fødslene ble harde når kvinnfolkene kom opp i årene
     (Lars Mytting Søsterklokkene 98 2018)
  • ved potetåkeren drev et magert kvinnfolk med tre småunger hengende i stakken
     (Lars Mytting Hekneveven 288 2020)
  • hvem er ikke glad i vakre kvinnfolk, ler Kyrøn-Jussa og blunker til meg
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 62 2022)