nasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nasjonen, nasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nasjonen
ubestemt form flertall
nasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[naʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk nation, av latin natio (genitiv nationis), grunnbetydning 'fødsel', avledet av nasci 'bli født'
BETYDNING OG BRUK
1
gruppe mennesker med en felles (historisk, kulturell,
språklig) identitet
SITATER
-
mørke spor af nationens dvale
-
mens staten var forsvunden, tvivlede dog ingen om at nationen levede
-
[Herman Foss] vil vist [som forlikelseskommissær i Dæmringsfeiden] høste nationens tak, forsaavidt man ved nation vil forstaae den vankundige, dumme og frygtsomme masse, der vistnok udgjør pluraliteten(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 138 (1835) Jørgen Moe)
-
ved du ikke, hvad nationen vil sige? Det vil sige folket; det menige folk
-
der er et voksende hat mellem nationer og klasser(Vor Verden I/3 Christian Michelsen)
-
vi er blitt en nasjon av slappfisker. Det rare er at vi fremdeles tror vi er en av de sprekeste nasjonene i Europa(dagbladet.no 08.06.2013)
2
; land
EKSEMPLER
-
selvstendig nasjon
-
demokratisk nasjon
SITATER
-
dette at Nansen, en enkelt person … opførte sig som en hel nasjon, som utstedte sine egne pass, Nansen-pass, og som fikk store lands regjeringer til å anerkjenne disse passene
-
Irland er i løpet av en generasjon blitt forvandlet fra å være et fattig land i utkanten av Europa til en ung og dynamisk nasjon(Aftenposten 13.12.1996/13)
-
Italia er en ung nasjon(Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
-
Sør-Sudan er verdens yngste nasjon og ble selvstendig i 2011(nrk.no 17.12.2013)