Det Norske Akademis Ordbok

passasjer

passasjer 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; passasjeren, passasjerer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
passasjeren
ubestemt form flertall
passasjerer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pasaʃe:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk passager, til passage; se passasje, jf. tysk Passagier
BETYDNING OG BRUK
person som reiser med befordringsmiddel (og ikke selv er sjåfør)
 | jf. blindpassasjer
SITATER
  • kaptejn, har De plads for passagerer til den nye verden?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 173 1882)
  • du har et mye større ansvar som sjåfør enn som passasjer
     (Motor 2005/nr. 7 LBK)
  • [jeg] tok en av bussene som går i skytteltrafikk mellom flyplassen og hotellene i nærheten, jeg var eneste passasjer
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
  • drosjesjåføren sa at … det hadde vært en glede å ha meg som passasjer i bilen
     (Lars Saabye Christensen Norske stiler LBK 2012)
  • et SAS-fly med 90 passasjerer … på vei fra Milano til Oslo måtte … lande i Frankfurt
     (Altaposten 16.05.2014)