godtfolk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
kollektivt eller i flertall
godt folk
; bra folk
SITATER
-
overført[en bør] helst holde sig unda med skuden, naar man faar slige godtfolk [dvs. isfjell] i sigte
-
ja ja – jeg hører dere ler, godtfolk
-
se til at komme jer avgaarde, krabater, saa godtfolk kan faa ørens lyd!
-
dersom tigging, tagging, urinering, knuste ruter, småkriminalitet ikke utryddes, skyr godtfolk området og overlater det til asosiale elementer og destruktiv virksomhet(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
UTTRYKK
hvor godtfolk er, kommer godtfolk etter
(etter Ludvig Holberg Barselstuen)
brukt når man uventet møter noen
hvor noen samles, strømmer flere til
1.1
med svekket betydning, i hilsen, tiltale
gode venner
SITATER
-
ja, nu er jeg da her, godtfolk, og hidtil maa jeg sige med Peder: «her er godt at være!»(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 193 (1842) Jørgen Moe)
-
hør her, godtfolk(Vikingen 1920/nr. 7/12)
-
uansett [vanskeligheter pga. pandemien], god påske, godtfolk!(Valdres 20.03.2021/35)
2
folk flest
SITATER
-
jeg har blandet mig formeget med de godtfolk
-
der var saa meget at ordne …, forklarede han godtfolk med vigtig mine
-
godtfolk skulde aldrig komme til at stikke sin næse i dette!
-
[Nils Kjær] morer seg også med å drive gjøn med Meteorologisk institutt, og fester mer lit til godtfolks sikre værmerker som er summen av slektenes oppsamlede erfaringer