man
pronomen (ubestemt)
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[man:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
bare som subjekt, for å vise til en ubestemt person
som representant for folk i alminnelighet
SITATER
-
aldrig staar ens egen intethed tungere for en end naar man … i en menneskelig … stræben og virken kan see sig i speil
-
i ensomheden grubler man
-
der er ingen, som ofrer sin ære for den man elsker
-
her er jeg jo født og båren, som man siger
-
det er ikke så lett å vite hva man vil når man ikke har planlagt noe
-
noen tog er slik at man kan se fra en vogn til en annen
UTTRYKK
som man reder, så ligger man
se rede
1.1
om personer i alminnelighet innenfor en gruppe
SITAT
-
i mit hus snakker man aldrig til mig om uhyggelige ting
2
nedlatende eller spøkefullt høytidelig,
i omtale av eller tiltale til person(er); tilsvarer personlig pronomen
i 2. eller 3. person
SITATER
-
hvad blev der af dem alle? Lister man sig bort?
-
aha, står man her og frisker op gamle minder fra studenterårene
-
ah, man har ståt på lur
UTTRYKK
ser man det!
se se
3
brukt spøkefullt høytidelig eller
distanserende (eller for å tone ned sin egen rolle), for å vise til
den talende selv (eller også til gruppe som vedkommende tilhører);
tilsvarer personlig pronomen i 1. person
SITATER
-
det er dog herligt at tænke på, at man har fåt en sikker, betrygget stilling
-
når rejser herskabet, om man tør spørge?
-
Faste var atter ude i den travle gade … Nu havde man da slaat ihjel gjælden i Zürich
-
man hadde jo sin jobbinstruks og arbeidsetikk(Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
3.1
særlig administrasjon, brukt i skriv,
brev av utsteder, utstedende myndighet om seg selv
vi
SITAT
-
man tillater seg herved å avgi beretning for 2001 for «Mindegaven til Norge 1914 fra det norske utflytterfolk i Nord-Amerika»(stortinget.no 2002)