Det Norske Akademis Ordbok

"er hjemme"

25 treff

  • hjemmefe

    substantiv fe som er hjemme på gården (og ikke på seteren) ...
  • pendlerenke

    substantiv kvinne med ektemann som er pendler og derfor bare er hjemme iblant, f.eks. i helgene ...
  • bydesetning

    substantiv (hoved)setning som er innledet av et verb i imperativ (eventuelt etter ikke eller bare) og som typisk uttrykker oppfordring, kommando, advarsel, tillatelse, bønn ...
  • skyter

    substantiv skytevåpen (særlig pistol, revolver) ...
  • Lars

    substantiv (egennavn) jf. dovenlars, kaffekjele ...
  • hjemmelig

    adjektiv som er hjemme (ikke går eller er gått ut, reist bort), hjemlig ...
  • danseløve

    substantiv person som er glad i å danse, og som danser godt ...
  • hjemmeværende

    adjektiv som bor, oppholder seg hjemme (i hjemmet, på gården, i hjemlandet), som (uten bestemt fast stilling) bor hjemme, hos foreldrene som er hjemme og utfører oppgavene d...
  • mutter

    substantiv mor, jf. fatter, ...
  • friste

    verb prøve, (komme til å) oppleve, (få til å) øve tiltrekning på, virke forlokkendesom frister eller lokker, sette på prøve, (sø...
  • hjerne

    substantiv overordnet og samordnende del av nervesystemet hos dyr og menneske, masse, substans som danner hjernen, forstand, person som (intelligent, strategisk) legger premisser, trekker opp re...
  • nekte

    verb si nei til, benekte, som uttrykker et negativt forhold, en nektelse, fornekte ...
  • visittkort

    substantiv lite kort påtrykt eierens navn og adresse, ofte også tittel, stilling, telefonnummer o.l. (opprinnelig bl.a. brukt til å legge igjen når den man ville bes&osla...
  • hjemme

    adverb i hjemmet, i hjemlandet, på hjemmebane, det sted man kommer fra ...
  • ramle

    verb larme, bråke (med gjentatt kraftig lyd), bevege seg (fremover eller nedover) med larm, støy, styrte, falle (plutselig og voldsomt), styrte sammen, gå til grunne (...
  • øse

    verb ta opp (vann, væske e.l.) i porsjoner eller mengder fra kilde, kar, beholder (oftest ved hjelp av hult redskap, kopp e.l.), ved hjelp av øse, sleiv, kopp e.l. helle (noe ...
  • hilse

    verb (på en annens vegne, etter oppdrag) la (en) vite at vedkommende husker en, tenker på en med kjærlighet eller vennlighet, ved et (tradisjonelt) tegn (f.eks. ved &ari...
  • levende

    adjektiv som lever, realisert i virkeligheten, her og nå (og ikke etterlignet eller gjengitt), motsatt død, livaktig, som er personlig preget, og som gjør et personlig (og...
  • stykke

    substantiv liten (avrevet, avbrukket) stump, (avskåret) bit eller skive (ofte av bestemt form eller størrelse), (mer eller mindre) begrenset, (skarpt) avsluttet del, parti, bruddsty...
  • late

    verb slippe, jf. etterlate, måtte gi slipp på, innrømme, la være å gjøre, ytre, gi inntrykk av (å være), ha utseende av (å v&ae...
  • hver

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen med betydningsverdi nær samtlige, all, enhver ...
  • hellig

    adjektiv som er uten berøring med, hevet over det verdslige, som er gjenstand for religiøs dyrkelse, fullkommen og fri for synd som hører til, har forbindelse med, skriver...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...
  • ren

    adjektiv ikke skitten, tilsmusset, flekkete e.l., ikke forurenset, som det ikke er skrevet, malt e.l. på, fri (for), som man ikke besmittes, blir uren av ublandet, raseren, som fremtrer ...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...

Viser treff 1 til 25 av 25 totalt