Det Norske Akademis Ordbok

jelke

jelke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLjelket, jelket, jelking
preteritum
jelket
perfektum partisipp
jelket
verbalsubstantiv
jelking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[je`lkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av jelk
BETYDNING OG BRUK
gjelde (store dyr, især hest)
; kastrere
EKSEMPEL
  • hesten var jelket
SITAT
  • arkaiserende
     
    det var stor synd, de hadde jalket denne hesten – slik en stridshingst han kunde været
     (Sigrid Undset Husfrue 10 1921)