Det Norske Akademis Ordbok

bordplaten

35 treff

  • bordplate

    substantiv et bords øverste flate som hviler på foten, bena, plate til å sette inn i et spisebord for å forlenge det ...
  • starrgresstue

    substantiv tue av starr, især til å skure med ...
  • kontorutstyr

    substantiv utstyr, materiell brukt på kontor ...
  • heltres

    adjektiv som består av ett helt sammenhengende stykke tremateriale jf. helved ...
  • glacéhanske

    substantiv hanske av glacéskinn ...
  • røykebord

    substantiv lite (rundt) bord med et stort brett i messing innfelt i bordplaten, bord (på serveringssted e.l.) hvor røyking er tillatt ...
  • hjelpestikke

    substantiv fyrstikk solgt i eske som har et bestemt tillegg i prisen som går til humanitære hjelpeoppgaver ...
  • rustflekk

    substantiv flekk på jern eller stål, oppstått ved rustdannelse, rustfarget flekk på tøy ...
  • flathånd

    substantiv indre, flate side av hånd i åpen stilling ...
  • skråstille

    verb stille på skrå ...
  • ryddepike

    substantiv (ung) jente som har til arbeid å rydde på en restaurant e.l. jf. ryddegutt ...
  • skuffeseksjon

    substantiv frittstående kontormøbel, ofte på hjul, med flere skuffer i høyden, avdeling med skuffer i større skap e.l. ...
  • sybord

    substantiv bord til sysaker og sytøy, oftest med flere (små og større) rom dekket av bordplaten som lokk, bord til å ha symaskin på ...
  • ordveksling

    substantiv (følelsesladet, hissig) samtale, dialog jf. ordskifte ...
  • servise

    substantiv sammenhørende sett av tallerkener, fat, kopper osv., det man spiser av (og med) ...
  • vindskjev

    adjektiv ikke rett, plan jf. slå ...
  • slingrebrett

    substantiv kant, brett på (spise)bord, som skal hindre gjenstander fra å falle av bordet under slingring, (skråstilt) kant, brett satt opp langs vei, akebakke e.l. for å...
  • borddans

    substantiv det at et bord beveger seg under spiritistisk seanse (når én eller flere personer legger hendene inn på bordplaten), jf. bordbanking, siste dans før bordet,...
  • flukte

    verb flytte seg rundt i kroppen, jf. flyvegikt, gi (en ball) et spark i luften, eller heade (en ball), for å føre den videre fremover (i noenlunde samme retning som den kom),...
  • snile

    substantiv se snegl, treg, langsom eller snodig person, penis ...
  • duk

    substantiv vevet stoff, flagg jf. flaggduk, seilduk, teltduk, voksduk, tilpasset stoffstykke til å bre over et bord (som pynt, til beskyttelse av bordplaten), stoffstykke til å legg...
  • upåaktet

    adjektiv som ikke er, blir påaktet ...
  • skrivebord

    substantiv bord til å skrive ved, især tidligere med små skap på sidene og en overbygning på bordplaten med små hyller og skuffer, bilde på dataskjerm...
  • kløft

    substantiv (dypt og smalt) innsnitt, hakk e.l., stor revne, (trang) innskjæring eller fordypning med bratte sider i berg, fjell, dyptgående skille eller ulikhet, fure, sprekk mellom ...
  • knoke

    substantiv knokkel, kjøttben brukt til å koke suppe på (særlig nederste del av bogen) fremspringende knokkelparti ved ledd, særlig fingerledd, jf. fingerknoke, h&...
  • morgenstund

    substantiv stund om morgenen ...
  • billedside

    substantiv side (av noe) som inneholder eller består av et eller flere bilder (til forskjell fra side(r) som ikke gjør det), side av spillkort som viser farge og verdi, side i bok, ...
  • østlig

    adjektiv som ligger i, tilhører, er typisk for den delen av noe som ligger (lengst) i øst, som ligger i, tilhører, er typisk for et land, område som ligger i ø...
  • nedfelle

    verb la falle ned, felle, svinge, legge ned (bord, sofa e.l.) (feste noe ved å) senke ned (i fordypning i flate, vanligvis slik at det man senker ned, ikke rager opp over overflaten)...
  • dunke

    verb slå (en eller flere ganger) med eller mot noe hardt, slik at det gir en kraftig lyd, slå kraftig, gi fra seg lyd som ved slag slå, støte kraftig (med noe hard...
  • streke

    verb tegne, risse strek(er), jf. avstreke, innstreke, oppstreke, senke farten, bremse med hæl, skistav, åre e.l. ...
  • klinge

    verb gi, frembringe klang, jf. tone, lydesom lyder med høy, sterk og klar klang, lyde på en måte som vekker bestemte assosiasjoner, følelser, lyde iørefal...
  • merke

    substantiv (påført) tegn med en bestemt mening (f.eks. for å fremheve, avgrense eller gjøre gjenkjennelig), signatur som en skribent bruker i stedet for virkelig navn, ...
  • heve

    verb løfte (opp i været, til en høyere stilling), (ved mer omfattende innsats) bringe opp i en høyere stilling, et høyere plan, gi en (mer) oppadvendt ret...
  • hvile

    verb være i hvile, innta uanstrengt, liggende stilling (under hvile) la få hvile, ro, rekreere seg ligge begravet (og uforstyrret), ha, være (midlertidig) stanset, ligge...

Viser treff 1 til 35 av 35 totalt