Det Norske Akademis Ordbok

dunke

dunke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdunket, dunket, dunking
preteritum
dunket
perfektum partisipp
dunket
verbalsubstantiv
dunking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[do`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av norrønt duna 'dønne, brake'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
slå (en eller flere ganger) med eller mot noe hardt, slik at det gir en kraftig lyd
; banke hardt og kraftig
; dundre
1.1 
om hjerte eller puls
 slå kraftig
1.2 
gi fra seg lyd som ved slag
; banke
2 
slå, støte kraftig (med noe hardt eller mot noe hardt, uten at man har til hensikt å frembringe lyd)
2.1 
(ufrivillig) slå, støte (en kroppsdel) mot noe hardt
2.2 
med objekt som angir resultat, virkning av et slikt støt eller slag
2.3 
basketball
 sende ballen gjennom kurven ovenfra
3 
dialektalt
 rusle
1 
slå (en eller flere ganger) med eller mot noe hardt, slik at det gir en kraftig lyd
; banke hardt og kraftig
; dundre
SITATER
  • [hun] forhastet sig ikke længer selv om manden dunket i gulvet
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 14 1915)
  • Deres datter sætter mig altid til et eller andet slavearbeide. I regelen er det at jeg skal dunke piano for hende
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 160 1915)
     | hamre på
  • provsten holdt døren, … og så dunkede hun på udenfra med begge hænder
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 372)
  • han stod ved bordet og dunket med knokene i bordplaten
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 40 1919)
  • han dunker litt og høvler litt saa hun skal høre ham
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 25 1917)
     | bruker hammeren litt
  • jeg dunker ned dette brevet
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 104)
     | på skrivemaskinen
  • med formelt subjekt
     
    det plasket, klirret og dunket igjen fra kjøkkenet [under oppvasken]
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 84 2024)
1.1 
om hjerte eller puls
 slå kraftig
SITATER
  • hjertet dunked et øjeblik saa haardt, at han kunde høre det
     (Amalie Skram Samlede Værker II 362)
  • med dunkende puls og varmt hode teller han timene til han får se henne
     (Bjørg Vik Snart er det høst 72 1982)
1.2 
gi fra seg lyd som ved slag
; banke
SITATER
  • over stemmene fra fjernsynet hører han den dunkende musikken fra ungdomshuset
     (Anne Karin Elstad – For dagene er onde 187 1985)
  • langt ute på fjorden dunket en skøyte
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 146 1989)
  • [de var i et bakrom] med styring over musikkens verden, med gitarer som hvinte og bass som dunket så de som gikk forbi hørte det uten å skjønne hva de hørte
     (Tove Nilsen Nede i himmelen 152 2010)
2 
slå, støte kraftig (med noe hardt eller mot noe hardt, uten at man har til hensikt å frembringe lyd)
EKSEMPEL
  • dunke noen i hodet
SITATER
  • det stakkars dyr måtte følge med [mølleakselen] og blev dunket i dækket for hver omdreining
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 470 1897)
  • han dunkede ham mellem skuldrene med stokkeknappen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 182)
  • det rystet og dunket i slæden
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 95 1930)
  • etter å ha dunket seg mot klimaks har han tenkt å la selve begjærstillelsen skje utenfor offerets vagina
     (Margaret Skjelbred Andrea D 8 2006)
UTTRYKK
 
dunke meter
muntlig
 svømme frem og tilbake i svømmebasseng, som trening
  • jeg har … ikke vært særlig motivert for å dunke meter. Men jeg håper jeg har klart å holde på formen fra forrige mesterskap
     (Bergensavisen 06.07.2012/47)
2.1 
(ufrivillig) slå, støte (en kroppsdel) mot noe hardt
EKSEMPEL
  • han dunket hodet i taket
SITAT
2.2 
med objekt som angir resultat, virkning av et slikt støt eller slag
EKSEMPEL
  • dunke hull i hodet
SITAT
  • jeg irriterer meg kraftig når svartspetten dunker hull i husveggen
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
2.3 
basketball
 sende ballen gjennom kurven ovenfra
3 
dialektalt
 rusle
SITAT
  • han tok sin frue ut paa en spasertur saa ofte han hadde tid … nu var han dunket ned til kaien med hende
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 125 1915)