Det Norske Akademis Ordbok

servise

servise 
substantiv
BØYNINGet; serviset, serviser
UTTALE[særvi:´sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk service, av latin servitium 'trelldom, slaveri', til servus 'trell, slave'; samme ord som service
BETYDNING OG BRUK
1 
sammenhørende sett av tallerkener, fat, kopper osv.
SITAT
  • på søndag fant hun frem det beste serviset, det med gullrand og blomsterdekor
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
2 
kollektivt
 det man spiser av (og med)
SITATER
  • på bordet står serviset etter middagen
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch LBK 1996)
  • han dundret en knyttneve i bordplaten så serviset hoppet
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
  • [hun] bar den skitne tallerkenen ut og satte den oppå det andre brukte serviset på kjøkkenbenken
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)