duk
substantiv
ETYMOLOGI
av norrønt dúkr 'duk, klede', fra gammelfrisisk dok, duek eller middelnedertysk dōk
BETYDNING OG BRUK
1
særlig som annetledd i sammensetninger
vevet stoff
SITAT
-
her kan ingen fanes dug flagre frit for friske vinde
1.1
poetisk
flagg
; fane
SITAT
-
denne duken med det kristne korset i
2
tilpasset stoffstykke til å bre over et bord (som pynt,
til beskyttelse av bordplaten)
SITATER
-
1 dug, 1 pudevahr og 1 haandklæde(Norske Intelligenssedler 18.12.1771/4)
-
bordene var pyntet med rutete duker(Lars Saabye Christensen Magnet 636 2015)
-
en gang hadde Pablo tatt henne med til et ordentlig sted med hvit duk og pene glass(Maria Navarro Skaranger Emily forever 54 2021)
UTTRYKK
disk og duk
se disk