Det Norske Akademis Ordbok

flukte

flukte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfluktet, fluktet, flukting
preteritum
fluktet
perfektum partisipp
fluktet
verbalsubstantiv
flukting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flu`ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av flukt
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, særlig om gikt
 flytte seg rundt i kroppen
 | jf. flyvegikt
2 
fotball
 gi (en ball) et spark i luften, eller heade (en ball), for å føre den videre fremover (i noenlunde samme retning som den kom)
SITATER
  • [han] fluktet ballen elegant i mål
     (Morgenbladet 1932/326/7/2)
  • Morten fluktet ballen videre med hodet
     (Eidsvold Blad 23.05.1989/10)
3 
bygningsfag
 ligge i linje (med)
; gå i flukt (med)
SITATER
  • blikket lette innover igjen, fluktet med bølgekammene
     (Nils Johan Rud Markus og bålene 21 1951)
  • nå var bordplaten skjøvet helt inntil vindusposten og fluktet presist med den
     (Mona Lyngar Gris 180 1985)
  • tidligere fluktet terrenget utenfor med bygningens forhall
     (Trondheim byleksikon 249–250 1996)
  • pedanter kan … gå over [ved]stabelen med kulehammer for å få endeveden til å flukte
     (Lars Mytting Hel ved 105 2011)