klinge
substantiv
UTTALE[kli`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
litterært
blad på sverd, sabel,
kårde
SITATER
-
Napoleons klinges hviin var ideernes bliv!
-
haanden famler efter sværdet, klingen er af blodstænk rusten
-
d’Artagnan [var] gascogner, og vant snart ry både for sitt varme blod, sin rappe tunge og sin flott klinge(A-magasinet 09.05.1931/11 Hjalmar Eneroth)
-
i slutningsscenen jager han [Hamlet] sin klinge gjennem kongen og tvinger drikken i ham
UTTRYKK
med den flate klinge
se flat
krysse klinge(r) med noen
1
fekte med noen
-
[i Bygdøy Fekteklubb] har mange bygdøybeboere lært å krysse klinger siden starten i 1964(Aftenposten Aften 21.04.2010/10)
2
overført
kjempe, måle krefter med noen (under diskusjon e.l.)
; diskutere
-
krysse klinger i en debatt
-
det skulle ha vært en fornøyelse å krysse klinge med Dem en tid fremover
-
[på Norsk Kritikerlags seminar] vil forfattere og filmfolk utveksle erfaringer og krysse klinger(Aftenposten 15.01.1992/37)
la noen springe over klingen
overført
la noen hugge ned
; drepe noen
springe over klingen
overført
bli hugget ned
; bli drept
gå noen (hardt) på klingen
1
trenge (hardt) inn på noen under fektekamp
2
overført
trenge (hardt) inn på noen med nærgående spørsmål e.l.
-
de var gaaet Nicolai haardt paa klingen efter nyheder fra Kjøbenhavn
-
da Bjørgan gikk henne litt mer på klingen, måtte hun tilstå
-
først da jeg gikk ham på klingen og ville vite hva han hadde gjort med min datter, våknet han opp av sin trance