Det Norske Akademis Ordbok

klinge

Likt stavede oppslagsord
klinge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLklang, klinget, klinging
preteritum
klang
perfektum partisipp
klinget
verbalsubstantiv
klinging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt klingja, trolig fra middelnedertysk klingen; beslektet med klang, klinke
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
gi, frembringe klang
; gi melodisk lyd
1.1 
om musikkinstrument eller annen musikalsk lydgiver
1.1.1 
musikk, med tanke på kvalitet
 lyde slik det (klangmessig) skal lyde
; gi velklang
1.2 
om glass, metall e.l.
1.2.1 
slå (mot noe som gir lyd)
2 
om stemme, tale e.l.
 lyde
; høres
2.1 
i adjektivisk presens partisipp
 som lyder med høy, sterk og klar klang
2.1.1 
utpreget
; kav
2.1.2 
om kaldt vær, frost
 som (pga. tørr og sterk kulde) lar lyd og toner høres høyt og skarpt
2.2 
om navn, ord, uttrykk e.l.
 lyde på en måte som vekker bestemte assosiasjoner, følelser
2.3 
om ord, uttrykk, tale; mest i adjektivisk presens partisipp
 lyde iørefallende, slående, imponerende
1 
gi, frembringe klang
; gi melodisk lyd
 | jf. tone
1.1 
om musikkinstrument eller annen musikalsk lydgiver
SITATER
  • pludselig lød der toner, saa sagte som alfesang; det klang gjennem skovens kroner, den deilige kilde klang
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 55)
  • [lurslåtten] klang saa fuldt gjennem lundesalen
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 60)
  • [musikken] klinger langt ud over engene
     (Henrik Ibsen De unges forbund 35 1874)
  • lad fedlen klinge
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 44 1883)
  • overført, poetisk
     
    bækken klang
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 128)
  • en dæmpet hestebjælde klang fra gaten
     (Bernt Lie Mot Overmagt 110 1907)
  • lad pauker og klokker klinge!
     (Arnulf Øverland Brød og vin 167 1924)
  • bjella klang og bjellet
     (Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil 93 1957)
  • tonen han slo an, klang falskt, han hørte det selv
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
UTTRYKK
med flyvende faner og klingende spill
se fane
1.1.1 
musikk, med tanke på kvalitet
 lyde slik det (klangmessig) skal lyde
; gi velklang
SITATER
  • [sangerinnens stemme] er ganske stærk men den klinger ikke
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 264)
  • man hørte her kanske for første gang et orkester, som klang
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 174)
  • jeg skriver tekstene på norsk. Melodiene kommer alltid først. Det er et puslespill å få det til å klinge
     (Varden 14.03.2017/36)
1.2 
om glass, metall e.l.
EKSEMPEL
  • sølvstykkene klang mot bordplaten
SITATER
  • klang skjold mod skjold
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 148 1899)
  • klingende guld
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 283 1873)
  • vore viljer, det er det klingende sølv, som skal gælde mand og mand imellem
     (Henrik Ibsen De unges forbund 28 1874)
     | sølvmynt
  • [han] lot et av pengestykkerne klinge mot gulvet. Han saa paa præget. Det var ingen feil eller lyte ved det
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 87)
UTTRYKK
klingende mynt
mynt (til forskjell fra sedler)
; (også:) kontanter
1.2.1 
slå (mot noe som gir lyd)
SITAT
  • kveldens toastmaster reiser seg, løfter gaffelen og klinger på glasset
     (Linn Ullmann Før du sovner 69 1998)
2 
om stemme, tale e.l.
 lyde
; høres
SITATER
  • poetisk
     
    dyre stene ringe sig om det guldhorns hule skjød hvor sære runeord klinge
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 326)
  • dit navn klinger foran dig, hvor du drager hen
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 157 1874)
  • fjernt jeg hørte slagsang klinge
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 76)
  • der klang latter og glade røster
     (Bernt Lie Mot Overmagt 160 1907)
  • [han snakket] litt komisk dannet, men bygdedialekten klang under
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 8 1919)
  • litterært
     
    [Deres sorg] vil klinge igjen fra mig
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 110 1919)
     | gi gjenklang, lyde tilbake
2.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
klingende
 som lyder med høy, sterk og klar klang
SITATER
UTTRYKK
klingende kadens
se kadens
2.1.1 
utpreget
; kav
EKSEMPEL
  • snakke klingende trøndersk
2.1.2 
om kaldt vær, frost
 som (pga. tørr og sterk kulde) lar lyd og toner høres høyt og skarpt
SITATER
2.2 
om navn, ord, uttrykk e.l.
 lyde på en måte som vekker bestemte assosiasjoner, følelser
SITATER
  • Satow? Det klinger som russisk
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 33 1899)
  • Monsen & Bratsberg, – det vilde klinge smukt!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 105 1874)
  • dette klinger højst gådefuldt
     (Henrik Ibsen En folkefiende 16 1882)
  • ordene klang uhyggelig, som et ekko fra et mislykket samliv
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • det klinger mye finere når man sier at soldatene har en humanitær, stabiliserende oppgave, enn å måtte si at de skal i krig
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
2.3 
om ord, uttrykk, tale; mest i adjektivisk presens partisipp
 lyde iørefallende, slående, imponerende
EKSEMPEL
  • et navn som klinger
SITATER