Det Norske Akademis Ordbok

"1100-tallet"

32 treff

  • begin

    substantiv medlem av en middelaldersk sammenslutning av kvinner som levde sammen i klosterlignende samfunn, men uten å binde seg med klosterløfte, oppstått i Flandern på...
  • inventarstykke

    substantiv gjenstand som hører med til et inventar ...
  • brabançons

    substantiv leietropper fra Brabant (kjent fra 1100-tallet av og beryktet for grusomheter og plyndringer) ...
  • gammetuft

    substantiv tuft med spor etter gamme ...
  • murkjerne

    substantiv indre del av mur, særlig kistemur ...
  • benediktinerkloster

    substantiv kloster for benediktinerordenen ...
  • krongods

    substantiv gods som tilhører kronen, kongemakten jf. kirkegods ...
  • tolteker

    substantiv medlem av et urfolk som på 800-tallet e.Kr. vandret inn i Mexico-dalen fra nord og som dominerte store deler av området frem til 1100-tallet (før aztekerne) ...
  • spillkort

    substantiv lite, firkantet blad av stivt papir forsynt med et bilde, figurer eller tall, særlig brukt i kortspill ...
  • algorismus

    substantiv ny matematikkform som kom til Europa tidlig på 1100-tallet, og som bygger på det arabiske titallssystemet ...
  • melrakke

    substantiv fjellrev ...
  • almoravider

    substantiv (medlemmer av) islamsk dynasti i dagens Marokko på 1000- og 1100-tallet ...
  • karmelittorden

    substantiv orden av tiggermunker og -nonner, opprettet av Bertold fra Calabria på fjellet Karmel i siste halvdel av 1100-tallet og stadfestet av paven 1226 jf. karmelitt ...
  • konsollhode

    substantiv billedhuggerarbeid som fremstiller et (menneske)hode ...
  • trehode

    substantiv hode hugget, skåret ut i tre, dum, fantasiløs person jf. hode og hue (substantiv) ...
  • afghaner

    substantiv person fra Afghanistan ...
  • katar

    substantiv medlem av en (sørfransk) religiøs bevegelse på 1100-tallet med dualistisk preg jf. albigenser, manikeer, kjetter ...
  • lærested

    substantiv institusjon for høyere utdanning ...
  • aleksandriner

    substantiv person fra Alexandria, jambisk versemål med seks takter (i romanske språk tolv eller tretten stavelser) og cesur etter tredje takt (i romanske språk etter sjette st...
  • tiende

    substantiv en tiendedel av årets avling eller husdyrbestand som ifølge Bibelen skulle skjenkes til Gud eller prestene, skatt, opprinnelig tiendepart, av avling eller inntekt, betal...
  • rudimentær

    adjektiv som representerer eller tilhører det første, grunnleggende stadium (i en utvikling eller dannelse), som henger igjen, er en rest fra en tidligere tid, som er rest av e...
  • albigenser

    substantiv medlem av en religiøs sekt som oppstod i Albi i Sør-Frankrike på 1100-tallet, og som utgjorde en hovedgruppe av katarene ...
  • lovområde

    substantiv område som en lov gjelder for, jf. lag, saksområde for en lov ...
  • valdenser

    substantiv tilhenger av en religiøs reformsekt stiftet i 1176 i Lyon (i dagens Frankrike) ...
  • kjetter

    substantiv person som bryter med vedtatte (ofte religiøse) oppfatninger jf. fritenker, vantro ...
  • krusifiks

    substantiv plastisk fremstilling, figur av Kristus på korset (særlig alminnelig i kirkerom), jf. prosesjonskors og triumfkrusifiks, kruseduller ...
  • elevasjon

    substantiv det å rette(s) oppover, heve(s), prestens oppløfting av nattverdselementene (brød og vin) etter konsekrasjonen, kanons høydeinnstilling i forhold til hori...
  • gotisk

    adjektiv som tilhører, er typisk eller særegen for goterne, germansk, skandinavisk jf. vestgotisk, østgotisk, som har form, fasong som er uttrykk for eller minner om gotisk...
  • tall

    substantiv matematisk enhet som beskriver en størrelse, brukt ved telling og regning, figur, tegn som angir et visst antall enheter, en viss mengde eller størrelse mengde av indivi...
  • kirke

    substantiv bygning (av egen art og med særlig utstyr) innviet til kristen gudstjeneste, gudstjeneste (i kirkebygning), sted som oppleves hellig (eller hvor tilbedelse finner sted), gudshus...
  • bygge

    verb ha sin bolig, sitt tilhold (på et sted), være til stede gjøre (et område) beboelig, befolket, konstruere (noe) fra grunnen av ved å sette sammen deler,...
  • sted

    substantiv avgrenset område, plass (hvor noe befinner seg, foregår), rom, plass (med tanke på opphold, hvile e.l.), hus, bygning (med tilgrensende område) som bosted, (n...

Viser treff 1 til 32 av 32 totalt