tiende
verb
BØYNINGtiendet, tiendet 
preteritum
tiendet
perfektum partisipp
tiendet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti:`əndə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjelden
betale eller kreve tiende
SITAT
-
presterne os tiende, som sorte krager snigende sig ind i vore huse