Det Norske Akademis Ordbok

katar

katar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kataren, katarer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kataren
ubestemt form flertall
katarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kata:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin cathari (flertall), grunnbetydning 'de rene', til gresk katharos (adjektiv) 'ren'
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie
 medlem av en (sørfransk) religiøs bevegelse på 1100-tallet med dualistisk preg
 | jf. albigenser, manikeer, kjetter
SITATER
  • katharene var rene dualister
     (Aftenposten 1958/23/2/6)
  • katarene, disse [sørfranske] kjetterne som var pasifister, urteleger og vegetarianere
     (Aftenposten 1982/556/7/8)
  • Europa ble en pøl av frafall, umoral og kjetteri. Verst var det med den djevelens yngel som kalte seg katarer
     (Tor Åge Bringsværd Djevelens skinn og ben 300 1989)
  • Romerkirken kalte til et regulært korstog mot Syd-Frankrikes katarer som faktisk var kristne mennesker
     (Sissel Lange-Nielsen Et forfatterliv 210 2006)