katar
substantiv
UTTALE[kata:´r]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin cathari (flertall), grunnbetydning 'de rene', til gresk katharos (adjektiv) 'ren'
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie
medlem av en (sørfransk) religiøs bevegelse på 1100-tallet
med dualistisk preg
SITATER
-
katharene var rene dualister(Aftenposten 1958/23/2/6)
-
katarene, disse [sørfranske] kjetterne som var pasifister, urteleger og vegetarianere(Aftenposten 1982/556/7/8)
-
Europa ble en pøl av frafall, umoral og kjetteri. Verst var det med den djevelens yngel som kalte seg katarer
-
Romerkirken kalte til et regulært korstog mot Syd-Frankrikes katarer som faktisk var kristne mennesker(Sissel Lange-Nielsen Et forfatterliv 210 2006)