aleksandriner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; aleksandrineren, aleksandrinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aleksandrineren
ubestemt form flertall
aleksandrinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aleksandri:´nər]
ETYMOLOGI
i denne betydningen avledet av stedsnavnet Alexandria, etter latin alexandrinus; jf. suffikset -er; i denne betydningen via tysk Alexandriner, fra fransk alexandrin etter et gammelfransk
heltedikt om Aleksander den store
BETYDNING OG BRUK
1
person fra Alexandria
SITAT
-
alexandrinerne [greide ikke] å støte bort alle vitenskapsfremmede elementer
2
metrikk
jambisk versemål med seks takter (i romanske språk tolv
eller tretten stavelser) og cesur etter tredje takt (i romanske språk
etter sjette stavelse); alminnelig i eldre tragedier og regnet som
Frankrikes nasjonalversemål
SITATER
-
I franskmænd som afsætter konger og ødelægger forfatninger – gjør dog engang en revolution mod eders alexandrinere
-
utkast til tragedier, hvor stivbente alexandriner likesom snublet over hinanden
-
aleksandrineren er oppstått i gammelfransk episk diktning på 1100-tallet