Det Norske Akademis Ordbok

elevasjon

elevasjon 
substantiv
BØYNINGen; elevasjonen, elevasjoner
UTTALE[elevaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin elevatio (genitiv elevationis), verbalsubstantiv til elevare, se elevere
BETYDNING OG BRUK
1 
det å rette(s) oppover, heve(s)
2 
religion
 prestens oppløfting av nattverdselementene (brød og vin)
3 
militærvesen
 kanons høydeinnstilling i forhold til horisontalplanet
 | jf. depresjon
4 
astronomi
 høyde
5 
arkitektur
 ytter- eller innerveggs oppbygging i høyden