Det Norske Akademis Ordbok

kjetter

kjetter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kjetteren, kjettere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjetteren
ubestemt form flertall
kjettere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk eller nederlandsk ketter; fra gresk katharos 'ren, uflekkete', opprinnelig brukt om tilhengerne av en manikéisk sekt på 1000- og 1100-tallet som ble forfulgt av katolikkene
BETYDNING OG BRUK
person som bryter med vedtatte (ofte religiøse) oppfatninger
; heretiker
; vranglærer
 | jf. fritenker, vantro
EKSEMPEL
  • Luther ble betraktet som en farlig kjetter
SITATER
  • en manikæer? En stinkende kætter!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 15 1873)
  • munken i Wittenberg? Det er jo en kætter
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 111 1874)
  • haah, den kjetter er idag, imorgen er profet!
     (Hans E. Kinck Driftekaren 95 1908)
  • kjetterens djævleredne sjæl
     (Hans E. Kinck Mot karneval 18 1915)
  • den som ikke var med i hennes misjon, var nesten en kjetter, iallfall ikke så god kristen som hennes misjonsklikk
     (Bjørn Rongen Driftekarens høst 94 1951)
  • kjetteren har alltid vært frihetens garantist [ifølge Bjørneboe]
     (Fredrik Wandrup Jens Bjørneboe 199 1984)
  • kirkelig forfølgelse av kjettere, annerledes tenkende og jøder
     (Tore Rem Født til frihet 374 2010)