Det Norske Akademis Ordbok

krongods

krongods 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
 gods som tilhører kronen, kongemakten
 | jf. kirkegods
SITATER
  • han og halvbroren Jon [hadde] kjøpt opp krongods på Færøyane
     (Trygve Width Eventyrlyst 80 1944)
     | rettskrivning av 1941
  • alt kirkegods er blitt overtatt som krongods etter 1536
     (Dag Solstad Roman 1987 166 1987)
  • Linderud gård kan spores tilbake til 1100-tallet, da den var kirkegods og krongods
     (Aftenposten 12.06.2013/3/5)