Det Norske Akademis Ordbok

vatikanet

33 treff

  • vatikansk

    adjektiv som gjelder Vatikanet eller Vatikanstaten ...
  • dikasteri

    substantiv avdeling av kurien i Vatikanet jf. kongregasjon ...
  • sixtinsk

    adjektiv som gjelder pavene Sixtus (især Sixtus IV, som lot bygge Det sixtinske kapell (pavens huskapell) i Vatikanet) ...
  • neronisk

    adjektiv grusom ...
  • protokolltjeneste

    substantiv avdeling, især i departement, som har ansvaret for formaliteter og seremonielle anliggender i forbindelse med statsbesøk, diplomatisk samkvem o.l., og som sørger f...
  • gjenheng

    substantiv noe som henger igjen (fra fortiden), især system, skikk, mening e.l. jf. levning ...
  • røyksignal

    substantiv signal som består av røyk, især kjent fra skildringer av den nordamerikanske urbefolkningen ...
  • pseudepigraf

    substantiv skrift som med urette blir tillagt en forfatter, særlig en bibelsk person til forskjell fra skrift skrevet under pseudonym ...
  • stanze

    substantiv se stanza, (ethvert av tre værelser med) freskomaleri i Vatikanpalasset i Roma, dekorert av den italienske maleren Rafael (Raffaello Santi eller Sanzio 1483–1520) ...
  • triumfferd

    substantiv triumferende ferd, reise jf. triumftog ...
  • vatikan

    substantiv stor og praktfull mengde ...
  • konklave

    substantiv avlåst kammer, kapell i Vatikanet hvor pavevalg holdes, kollegium av kardinaler samlet i kapell i Vatikanet for å velge pave ...
  • klerikalisme

    substantiv (politisk) retning, bestrebelse som går ut på å sikre og styrke presteskapets og kirkens makt ...
  • pavesete

    substantiv sted, by hvor paven residerer, jf. bispesete, kongesete, pavens embete ...
  • visekansler

    substantiv embetsmann som står like under en kansler i rang, politiker som er stedfortreder for regjeringssjefen jf. forbundskansler, rikskansler ...
  • connaisseur

    substantiv kjenner ...
  • desakralisere

    verb frata (noe) en sakral funksjon eller rolle jf. verdsliggjøre ...
  • paradeseng

    substantiv praktseng hvor herskapet (sittende eller liggende) mottar sine gjester, (prakt)seng hvor en høytstående (kongelig eller geistlig) person ligger til offentlig beskuelse e...
  • høyrenessanse

    substantiv renessanse(stil) i dens seneste, mest utviklede form jf. ungrenessanse og høymiddelalder ...
  • inkunabel

    substantiv bok eller trykk som tilhører boktrykkerkunstens tidligste periode (før 1500) ...
  • reisemål

    substantiv mål, bestemmelsessted for reise ...
  • palimpsest

    substantiv håndskrift hvor en tidligere skrift er blitt utslettet (skrapt av, vasket av) for at det samme skrivemateriale kan bli brukt på ny, tekst som på en eller annen m&ar...
  • kanonisere

    verb erklære for helgen, erklære for mønstergyldig ...
  • intervensjon

    substantiv det å intervenere, det å gripe inn i en situasjon for å forhindre et bestemt utfall eller for å endre en utvikling sentralbanks påvirkning av kursutvikli...
  • folio

    substantiv papir- eller bokformat hvor arket bare er lagt én gang sammen, bokformat av en bestemt høyde (36–45 cm) (de) to motstående sider i en forretningsbok som den ...
  • apokryf

    substantiv apokryft bibelsk skrift, apokryft bibelsk skrift overdrevent positiv betegnelse som skjuler de virkelige forhold jf. apokryf ...
  • utsending

    substantiv person utsendt for å overbringe budskap, beskjed, utføre oppdrag e.l., offisiell representant utsendt med et bestemt oppdragengel, ånd utsendt til mennesket fra Gu...
  • kapell

    substantiv (mindre) kirkelig bygning til spesiell bruk, bygning eller rom innrettet til gudstjeneste på slott, herregård, storgård, i institusjon e.l., gudshus for en mindre de...
  • kodeks

    substantiv boktype, fra og med senantikken fremstilt med enkeltblader (foldet og sammenbundet) og ikke i form av rull, til forskjell fra bokrull, senantikt eller middelaldersk håndskrift,...
  • stille

    verb anbringe, plassere (stående), la ta plass (stående), sette i et bestemt forhold eller situasjon, (etter pålegg eller avtale) skaffe til veie, sette opp, bestemme (p&...
  • spørre

    verb få vite (om), jf. spørres, tiltale, henvende seg til noen (for å få svar, få vite noens mening, få opplysning), eksaminere, melde i spørre...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...

Viser treff 1 til 33 av 33 totalt