inkunabel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inkunabelen, inkunabler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inkunabelen
ubestemt form flertall
inkunabler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inkuna:´b(ə)l]
ETYMOLOGI
fra latin incunabula (flertall), grunnbetydning 'svøp, klede til spedbarn;
vugge', overført også 'opprinnelse; barndom', sammensatt av in- og cunabula, grunnbetydning 'vugge'; om bøker trykt på 1400-tallet skal begrepet incunabula typographiae først ha blitt brukt i Tyskland
på 1600-tallet
BETYDNING OG BRUK
bok eller trykk som tilhører boktrykkerkunstens tidligste
periode (før 1500)
; vuggetrykk
; paleotyp
EKSEMPEL
-
Bayerische Staatsbibliothek i München har verdens største samling av inkunabler
SITATER
-
Vatikanets håndskriftsamling er enorm, forsiktige anslag angir 130.000 håndskrifter og inkunabler
-
byens hellige inkunabler
-
en fuktskadet inkunabel av Gutenbergs 42-linjers bibel(Tom Egeland Lasaruseffekten 49 2017)
-
vår samling av apokryfer, psevdepigrafer, palimpsester, folioer, kodekser, inkunabler og manuskriptfragmenter overgås bare av Vatikanet(Tom Egeland Lasaruseffekten 73 2017)