apokryf
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; apokryfen, apokryfer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
apokryfen
ubestemt form flertall
apokryfer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apokry:´f]
ETYMOLOGI
substantivering av apokryf (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1
teologi
apokryft bibelsk skrift
SITATER
-
i apokryfene sto det adskillig om deslige åbenbarelser
-
en myte, et ubehagelig ord som har sin plass mellom avvisning og omfavnelse, mellom apokryfer og dogmer
-
[Det norske Bibelselskaps oversettelse] av Det nye testamente (NT) var først ute, i 1975. Dernest fulgte Det gamle testamente (GT) i 1978. Nå, ti år senere, følger altså den del av skriftene som går under betegnelsen apokryfer (i tradisjonell protestantisk sprogbruk) eller de deuterokanoniske bøker (i katolsk sprogbruk)(Aftenposten 23.12.1988/9)
-
Liber Sapientiae … falt ut av den protestantiske kanon og regnes nå blant apokryfene
-
vår samling av apokryfer, psevdepigrafer, palimpsester, folioer, kodekser, inkunabler og manuskriptfragmenter overgås bare av Vatikanet(Tom Egeland Lasaruseffekten 73 2017)
2
overført
overdrevent positiv betegnelse som skjuler de virkelige
forhold
| jf. apokryf
SITATER
-
man har havt brug for at smøre honning foran ægteskabets dør, og saa blevet enige om de vidunderligste apokryfer: Himmelstiger med rosentrin osv., osv.
-
man [er] jo et mandfolk ogsaa, skal jeg sige dig, Cilia, og – nei jeg skal ikke føre længere ind i apokryferne