Det Norske Akademis Ordbok

kanonisere

kanonisere 
verb
BØYNINGkanoniserte, kanonisert, kanonisering
UTTALE[kanonise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin canonizare, avledet av canon; se kanon
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen, om katolske forhold
 erklære for helgen
; helligkåre
SITATER
  • i Vatikanet strever de stadig for å få [Pius IX] kanonisert
     (Torgrim Eggen Gjeld 165 1992)
  • [Thomas Aquinas] var teolog og filosof, og ble kanonisert etter sin død
     (Karl Ove Knausgård Om høsten 89 2015)
2 
især om kunstnere og deres verk
 erklære for mønstergyldig
; opphøye til mønster
; regne blant de fremste
SITATER
  • hos kanoniserte forfattere, kunstnere og tenkere kan vi gå tilbake til tekstene og verkene og finne årsakene til deres historiske betydning
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 54 1998)
  • Bjørnson [er] fortsatt Ibsens selvvalgte likemann og dialogpartner … slik han var det for dem som i sin tid kanoniserte ham
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 17 2013)
  • kanoniseringen av Bjørnson skjedde fortløpende
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 49 2013)
  • vi trenger verken kansellere eller kanonisere Eilert Sundt. Blir vi bare litt klokere på ham, så holder det
     (Klassekampen 30.09.2023/36 Anne Minken)
     | jf. kansellere