kapell
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kapellet, kapeller 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kapellet
ubestemt form flertall
kapeller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kape´l:]
ETYMOLOGI
via tysk Kapelle, fra middelalderlatin capella, cappella 'kort kappe', diminutiv til senlatin cappa 'kappe'; opprinnelig brukt om den
hellige Martin av Tours’ kappe som en frysende tigger skal ha
fått halvdelen av; deretter om kirkebygningen hvor den andre halvdelen
ble oppbevart; i denne betydningen opprinnelig brukt om rom hvor kirkens sangkor hadde plass
BETYDNING OG BRUK
1
(mindre) kirkelig bygning til spesiell bruk
; siderom med eget alter i en større kirke eller som utbygg
til en kirke
EKSEMPEL
-
Det sixtinske kapell| pavens huskapell i Vatikanet
SITATER
-
rosenbusken som sprang op fra Tristans grav, vokste op over kapellets tak og senket sig ned i Isoldes leie
-
hun stanser ved et lite kapell for veifarende
-
før jordfestingen av min kone hentet vi kisten på en katafalk i et kapell(Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 24 2019)
1.1
bygning eller rom innrettet til gudstjeneste på slott,
herregård, storgård, i institusjon e.l.
SITAT
-
minnet om Elin i den hvite kisten i sykehusets kapell(Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)
2
musikk
orkester knyttet til teater, restaurant e.l.
| jf. hoffkapell, kapellmester
SITAT
-
han møtte op i alle pontefikalier for å høre det berømte kapell(A-magasinet 22.11.1928/15 Øvre Richter Frich)| fra føljetongen Saksofonkongen
3
overbygg av bøyler og presenning på lasteplan eller tilhenger
EKSEMPEL
-
lastehenger med kapell
SITAT
-
biler med pandamerke på kapellet