Det Norske Akademis Ordbok

kapell

kapell 
substantiv
BØYNINGet; kapellet, kapeller
UTTALE[kape´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Kapelle, fra middelalderlatin capella, cappella 'kort kappe', diminutiv til senlatin cappa 'kappe'; opprinnelig brukt om den hellige Martin av Tours’ kappe som en frysende tigger skal ha fått halvdelen av; deretter om kirkebygningen hvor den andre halvdelen ble oppbevart; i denne betydningen opprinnelig brukt om rom hvor kirkens sangkor hadde plass
BETYDNING OG BRUK
(mindre) kirkelig bygning til spesiell bruk
; siderom med eget alter i en større kirke eller som utbygg til en kirke
EKSEMPEL
  • Det sixtinske kapell
     | pavens huskapell i Vatikanet
SITATER
  • rosenbusken som sprang op fra Tristans grav, vokste op over kapellets tak og senket sig ned i Isoldes leie
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 162 1938)
  • hun stanser ved et lite kapell for veifarende
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • før jordfestingen av min kone hentet vi kisten på en katafalk i et kapell
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 24 2019)
     | jf. jordfeste, katafalk
1.1 
bygning eller rom innrettet til gudstjeneste på slott, herregård, storgård, i institusjon e.l.
SITAT
  • minnet om Elin i den hvite kisten i sykehusets kapell
     (Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)
1.2 
gudshus for en mindre del av et kirkesogn
 | jf. annekskirke
musikk
 orkester knyttet til teater, restaurant e.l.
SITAT
  • han møtte op i alle pontefikalier for å høre det berømte kapell
     (A-magasinet 22.11.1928/15 Øvre Richter Frich)
     | fra føljetongen Saksofonkongen
overbygg av bøyler og presenning på lasteplan eller tilhenger
EKSEMPEL
  • lastehenger med kapell
SITAT
  • biler med pandamerke på kapellet
     (Kjell Ola Dahl Seksognitti 153 1994)