Det Norske Akademis Ordbok

høyrenessanse

høyrenessanse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd høy
BETYDNING OG BRUK
mest kunsthistorie, især om italienske forhold ca. 1480–1530
 renessanse(stil) i dens seneste, mest utviklede form
 | jf. ungrenessanse og høymiddelalder
SITATER
  • i åndslivet var både 1300-tallet – trecentoet – og høyrenessansen skapende på en helt annen måte enn vår periode
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 14 1956)
  • minnene fra romertiden og kunsten fra høyrenessansen og oppover [trekker turister til Roma]
     (Atle Næss Ibsens Italia 13 1997)
  • Velázquez … studerte særlig høyrenessansens kunstnere, først og fremst freskene til Michelangelo og Rafael i Vatikanet
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • Rembrandts selvportretter [er] det sterkest tenkelige korrektiv til høyrenessansens stabilitet
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa 359 2005)