Det Norske Akademis Ordbok

folio

folio 
substantiv
BØYNINGen; folioen
UTTALE[fo:´lio]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin (in) folio '(i helt) blad', ablativ av folium, jf. folie; i denne betydningen forkortet form av foliokonto
BETYDNING OG BRUK
1 
papir- eller bokformat hvor arket bare er lagt én gang sammen
EKSEMPEL
  • papir i folio
SITAT
  • [Gutenberg] første arbeid i folio var kalenderen for 1448 i 6 blad, trykt énsidig på pergament
     (Wilhelm Munthe Boknåm 30 1943)
1.1 
bokformat av en bestemt høyde (36–45 cm)
EKSEMPEL
  • en bok i folio
SITATER
  • der er skrevet bøger om Holberg, in folio, in quarto
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 125)
  • overført, sjelden
     
    det kunde trænges, at Marthe optraadte … i en vis folio som husets datter ved en større anledning
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 227 1886)
     | i en viss standsmessig fremtoning
1.1.1 
bok i folioformat
SITAT
  • vår samling av apokryfer, psevdepigrafer, palimpsester, folioer, kodekser, inkunabler og manuskriptfragmenter overgås bare av Vatikanet
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 73 2017)
     | jf. apokryf, pseudepigraf, palimpsest, kodeks, inkunabel
2 
handel, om eldre forhold
 (de) to motstående sider i en forretningsbok som den enkelte kundes konto oppføres på
3 
muntlig
 foliokonto
EKSEMPLER
  • sette inn på folio
  • ha penger stående på folio
SITAT
  • for øieblikket havde [kunden] mellem 3 og 400 engelske pund staaende paa folio
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant 68 1911)