Det Norske Akademis Ordbok

utsending

Likt stavede oppslagsord
utsending 
substantiv
UTTALE[u:`t-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd sending
BETYDNING OG BRUK
1 
person utsendt for å overbringe budskap, beskjed, utføre oppdrag e.l.
; sendebud
; sendemann
SITATER
  • så er vi da utsendinger for Kristus
     (2 Kor 5,20)
  • du er en udsending fra mor?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 346)
  • alle borgere hadde fra nu av ret til, enten personlig eller gjennem utsendinger, at ta del i lovgivningen
     (Jens Raabe Gironden under den store franske revolution 9 1918)
  • abbedissens utsendinger søkte op mor hans
     (Sigrid Undset Korset 501 1922)
2 
offisiell representant utsendt med et bestemt oppdrag
SITATER
  • udsendinger fra østerlandske fyrster
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 260 1873)
  • en dansk udsending har havt en sammenkomst med fru Inger
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 72 1874)
  • mormonerne begynte på den tid at bli kænt i norden ved sine første utsendinger
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 225)
     | misjonærer
  • kongens udsending overrakte ham et fotografi af Ludwig samt en rubinring
     (Clara Tschudi Ludwig den anden 22 1917)
  • kongens utsendinger kom til Tunsberg
     (Sigrid Undset Husfrue 384 1921)
  • opnevnt av president Roosevelt som personlig utsending til Vatikanet
     (Nationen 1940/1/3/7)
2.1 
religion
 engel, ånd utsendt til mennesket fra Gud i særlig ærend eller oppdrag
SITAT
  • han Aksel han har været som en far og en høi utsending for mig
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 186 1917)