Det Norske Akademis Ordbok

intervensjon

intervensjon 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; intervensjonen, intervensjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intervensjonen
ubestemt form flertall
intervensjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərvenʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin interventio (genitiv interventionis), verbalsubstantiv til intervenire; se intervenere
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig politikk
 det å intervenere
; det å gripe inn i en nasjonal eller internasjonal konflikt gjennom megling, politisk press eller med militærmakt
SITATER
  • Sovjet påstår at Finland skulde delta i intervensjon
     (Nordahl Grieg Et varig vennskap 101)
  • den 7. oktober [2001] startet den amerikanske intervensjonen i Afghanistan
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
1.1 
det å gripe inn i en situasjon for å forhindre et bestemt utfall eller for å endre en utvikling
SITATER
  • kirken lærer at Jesus selv var denne intervensjon [som kan frelse oss fra oss selv]
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 130 1997)
  • pave Benedict XVIs formaning til deltakerne på en kongress organisert av Vatikanet, var bare en av mange intervensjoner vinteren 2006
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
  • [Jens Bjørneboes] kulturelle autoritet som forfatter, hans formidlingsevne og voldsomme engasjement, gir hans intervensjoner en usedvanlig kraft
     (Tore Rem Født til frihet 37 2010)
2 
bankvesen
 sentralbanks påvirkning av kursutviklingen gjennom målrettet kjøp eller salg av valuta i større mengder