Det Norske Akademis Ordbok

intervensjon

intervensjon 
substantiv
BØYNINGen; intervensjonen, intervensjoner
UTTALE[intərvenʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin interventio (genitiv interventionis), verbalsubstantiv til intervenire; se intervenere
BETYDNING OG BRUK
særlig politikk
 det å intervenere
; det å gripe inn i en nasjonal eller internasjonal konflikt gjennom megling, politisk press eller med militærmakt
SITATER
  • Sovjet påstår at Finland skulde delta i intervensjon
     (Nordahl Grieg Et varig vennskap 101)
  • den 7. oktober [2001] startet den amerikanske intervensjonen i Afghanistan
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
1.1 
det å gripe inn i en situasjon for å forhindre et bestemt utfall eller for å endre en utvikling
SITATER
  • kirken lærer at Jesus selv var denne intervensjon [som kan frelse oss fra oss selv]
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 130 1997)
  • pave Benedict XVIs formaning til deltakerne på en kongress organisert av Vatikanet, var bare en av mange intervensjoner vinteren 2006
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
  • [Jens Bjørneboes] kulturelle autoritet som forfatter, hans formidlingsevne og voldsomme engasjement, gir hans intervensjoner en usedvanlig kraft
     (Tore Rem Født til frihet 37 2010)
bankvesen
 sentralbanks påvirkning av kursutviklingen gjennom målrettet kjøp eller salg av valuta i større mengder