Det Norske Akademis Ordbok

triumfferd

triumfferd 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
 triumferende ferd, reise
 | jf. triumftog
SITATER
  • Gudbrandsdalsprinsessen … skulle ut på en triumfferd [etter kåringen]
     (Dag Solstad Roman 1987 79 1987)
  • Henrik [av Valois] vendte tilbake til sitt rike, i en triumfferd som manglet sidestykke
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 45 1991)
  • et pavebesøk arter seg vanligvis som en triumfferd der gjesten fra Vatikanet blir tiljublet av troende i hundretusenvis
     (Aftenposten 15.05.1985/2)